Da behovet for en Performance Marketing Specialist meldte seg var vi veldige fornøyde over å ha fått tak i Silje Kristin Fuglerud.

Som seg hør og bør har vi tatt en prek med henne, for å lære henne bedre å kjenne.

Hvem er du, Silje?

Jeg er oppvokst på en idyllisk gård i Lier, Buskerud, hvor dagene var fylt med lek blant kuer, hunder og katter. Den oppveksten har uten tvil preget meg som person – jeg setter stor pris på naturen og trives aller best når jeg får være ute i skog og mark.

Ellers så har jeg en bachelorgrad fra Norge og en mastergrad i interaktiv og visuell design fra Australia. Den grafiske kompetansen min har vært en rød tråd gjennom hele karrieren, men mesteparten av min profesjonelle erfaring ligger innen annonsering – både i digitale kanaler som sosiale medier og bannerannonser, samt tradisjonelle medier som print. Jeg har også tidligere jobbet med innholdsproduksjon.

Gjennom årene har jeg jobbet i små byråer, noe som har gitt meg muligheten til å ta på meg varierte oppgaver og utvikle en bred kompetanse. Jeg trives aller best når arbeidsdagene er varierte, og jeg får jobbe med et mangfold av kunder og prosjekter. Jeg er nysgjerrig, uredd og liker å ta tak i nye utfordringer – det er da jeg virkelig blomstrer.

Hva gleder du deg mest til å jobbe med hos Prek?

Det jeg gleder meg aller mest til med å jobbe i Prek, er muligheten til å bli en del av en kreativ og erfaren gjeng med bred kompetanse. Det blir også spennende å bli bedre kjent med Fredrikstad, et sted jeg ikke har jobbet før – etter å ha hatt hele karrieren min i Oslo.

Jeg ser spesielt fram til å jobbe med nye kunder, mange av dem ukjente for meg fra før. Det blir givende å utforske det uutnyttede potensialet flere av dem har i sosiale medier – og bidra til å løfte det frem. Med en så variert kundeportefølje som Prek har, er jeg trygg på at arbeidshverdagen blir både spennende og inspirerende.

Og til slutt, fortell en fun fact om deg?

Jeg vil si at jeg er normalt klønete – ikke konstant uheldig, men absolutt kapabel til å rote det til innimellom. Som den gangen jeg klarte å surre meg inn i skistavene og falle ut av stolheisen… rett etter at vi hadde satt oss på. Heldigvis var det ikke langt å falle, så det gikk mest utover stoltheten – den fikk seg en skikkelig trøkk.